Skip to Content

skiltsentrum

Stiftelsen til aktiv bevaring av kulturminner og miljø på Eidsfoss/Stiftelsen Gamle Eidsfos (SGE)/Gamlestiftelsen/Stiftelsen 

Kjært barn har mange navn. Stiftelsen til aktiv bevaring av kulturminner og miljø på Eidsfoss ble etablert den 4. mai 1979 for å hindre rivning av de gamle husene på Eidsfoss, samt skape ny aktivitet; gi nytt liv og lys til den lille byen  som på 1970-tallet ble omtalt som «spøkelsesbyen».

Det første styret bestod av: Erling Braathen, Selma Stene, Sidsel Vagnild – kasserer,  Maren Nilsen – sekr. og Fred Nordseth – formann. Varamedlemmer: Taave C. Nilsen og Lillan Thunberg.

 

Rivningstid

På 1970-tallet opplever Eidsfoss nedgangstider og samfunnet framstår på mange måter som en spøkelsesby, med umalte og falleferdige hus. I 1977 vedtar bygningsrådet i Hof kommune at tre av arbeiderboligene i Bråtagata skal rives (etter søknad fra Eidsfos Verk), med tilslutning fra et enstemmig kulturstyre. Bakeriet her rives samme år, det samme gjelder brygga på Kølabånn. Verket har også intensjon om å sanere enkeltbygninger på Gata og Hauane.

Bråtagata før restaurering

Lokalt engasjement

Med dette som bakteppe skapes et lokalt engasjement – for å hindre rivning og blåse nytt liv i stedet. Noen av innbyggerne er for å rive, andre vil bevare, mange sitter på gjerdet. Forutsetningen for å bevare er uansett at noe må skje, bygningene kan ikke stå falleferdige år etter år! Riksantikvaren definerer allerede i 1978 Eidsfoss som en unik industrihistorisk enhet, bestående av arbeidermiljøene Bråtagata, Gata og Hauane samt verksområdet og Hovedgården. Fylkeskonservator Erling Eriksen er av samme oppfatning. Ved juletider 1978 inviterer Fred Nordseth bevaringsvennlige personer til et møte, bla. med formål å danne et interimstyre for en potensiell stiftelse. Ca. 20 personer møter. Fred legger på møtet, sammen med Kjell Øhren fra Horten fram en planskisse for Bråtagata, tegnet av arkitektfirmaet Planteknisk Institutt fra Oslo.

Stiftelsen til aktiv bevaring av kulturminner og miljø på Eidsfoss (populært kalt Stiftelsen Gamle Eidsfos – SGE ) blir så dannet med målsetting tilsvarende navnet.

Stiftelsen lager etter hvert en overordnet plan for hele Eidsfoss, som innebærer aktiv bruk av bygningene til følgende formål: leiligheter, kafé, jernverkmuseum og skolemuseum, arenaer for husflid og kunsthåndverk, musikk, foredrag og arrangementer, samt å gjeninnføre Eidsfoss-dagen.

 

Kamp om bevaring

Kampen om bevaring tiltar, hvor «motkreftene» først og fremst er Verket og Statens vegvesen, delvis også politikere. Nye og yngre folk trer inn i høyere stillinger i vegvesenet og snur. Vegvesenets Bjørn Schøye  skisserer en såkalt strategi C-løsning angående trafikale utfordringer; gangfelt kombinert med opphøyde gangfelt. Det samme gjør etterhvert også Verket, selv om bevaring av nr. 46/47 lenge henger i en tynn tråd.

En beinhard kamp som går over en drøy treårsperiode ender så med seier. Nå kan Stiftelsen endelig starte det praktiske restaureringsarbeidet.

Etter 10 år med dugnad har husene i Bråtagata fått en kraftig ansiktsløftning, nytt system for vann og avløp – bad/klosett i alle leiligheter, maling inn- og utvendig. Leilighetene blir raskt bebodd og 48B er den første som blir tatt i bruk.

Postkontoret (1984) og Kroa (1989 ) blir etablert – som også skaper nye arbeidsplasser. Det gamle Vaskeriet pusses opp og gir rom for brukskunst.

SGE overtar flere bygninger som i utgangspunkt var rivningstruet og tar diverse initiativ. Slottet på Gata settes i stand som Vaskerimuseum og Bettumverkstedet blir restaurert fra topp til tå. Stiftelsen etablerer her blant annet en industrihistorisk samling. Seinere taes det initiativ til å etablere et større jernverkmuseum i Lageret nede på Verksområdet, i kombinasjon med Snekkerverkstedet. En egen stiftelse etableres rundt dette i 1991; Stiftelsen Eidsfoss Industrihistoriske Samlinger (EIS). SGE gir innspill om skolemuseum, som etableres i den gamle skolen på Hauane, sammen med folkebibliotek – i regi av Hof kommune.

Både Pusserstallen, Badet og Eidsfoss-Hall (Hallen) er i svært dårlig forfatning og dermed rivningstruet. SGE lager en langsiktig avtale med Eidsfos Verk rundt Pusserstallen og innleder seinere et samarbeid med Eidsfoss Musikkforening.

Hallens skjebne balanserer på en knivsegg, men forhandlinger mellom kommunen/SGE og verket på den annen ender godt. Stiftelsen tar opp et lån og kjøper bygningen, som i dag er en mye brukt arena, ikke minst til arrangementer med «runde tall» – med scene / lys/ lyd – eminent bardisk samt toalettanlegg av god standard.

Badet fra 1918 kjøpes også av Stiftelsen, restaureres og er i dag i god stand. Nylig er også badsturommet renovert og gir god varme til kalde kropper.

I dag disponerer Stiftelsen 15 bygninger (derav noen uthus), alle verneverdige. Stiftelsen har tatt og tar et stort ansvar for bevaring av viktig lokal, regional og nasjonal kulturarv, sannsynligvis med Norges minste administrasjon (det vil si dugnadsbasert).

Av andre større og viktige saker for lokalsamfunnet har Stiftelsen vært pådriver for barnehage på Eidsfoss (etablert i 1988) og gjennomgående gang-og sykkelsti, regulert i 1991, lovet ferdig i 2016.

 

 

Styret i Stiftelsen Gamle Eidsfos, per mars 2015:

Styremedlemmer: Henning Eikeland, Lillan Thunberg, Gitte Jespersen

Sekretær: Bjørn Berg, formann: Fred Nordseth

Varamedlemmer: Leif Persson og Merethe Sortland

bråtagata_sentrum

 

image description
Back to top