Skip to Content

Beate Bettum er kokk med erfaring fra det franske kjøkken, Eidsfossing og innehaver av Eidsfos Gamle Kro, på folkemunne også kalt “Kroa”.  Hun har et fast håndtrykk og sterke arbeidshender. I døråpningen til Kroa møter vi lukten av den åpne grua. Her er det ofte fyr på peisen og friske blomster på bordene. Atmosfæren er varm og vennlig. Akkurat som Beate.

Beate og Kroa feiret sitt 20-års jubileum i høst. Men Kroa som den fremstår i dag var slettes ikke slik den var tenkt. Stiftelsen Gamle Eidsfos reddet de ærverdige bygningsmassene i Bråtagata og la ned tusenvis av dugnadstimer i rehabilitering av lokalene på 80-tallet. Tanken var at det kunne bli en «Vaffel-og-kaffe-kro», drevet på dugnad. Det har det også blitt – Beate selger tusenvis av vaffelplater hvert år – men Kroa er ikke lenger et av stedets mange dugnadsprosjekter.

Det er et spisested som er kjent i mils omkrets for sin gode og hjemmelagde mat. Nå er den smekkfull av gjester hver helg og hele sommerhalvåret. Det er særlig de gode, gammeldagse kjøttkakene mange kommer tilbake for, men Beate har også vårruller og falaffelburgere på menyen. At Kroa går utover vanlig veikro-standard, selv om den ligger tett på fylkesvei 35, er det ingen tvil om. Det er vel også derfor lokalbefolkningen er fornøyde gjester gjennom hele året.

”Jeg har nok tilpassa meg mer lokalene enn omvendt. Stedet og lokalene har lagt premissene for hvordan Kroa har utvikla seg” – forteller Beate. Her er det ekte og ordentlig – hjemmelaga og skikkelig. Akkurat som plommene på glass. De herlige, søte, fruktige og myke plommene som ligger i sukkerlake på store glass. I fjor la hun ned 320 kg av ”Beates hermetiserte Victoriaplommer” Hun gjør det ingen gidder å gjøre selv lenger. Det gammeldagse og ekte. Og det fungerer. Folk kommer til Kroa.

Men slik har det ikke alltid vært. Med nøysomhet og hardt arbeid har hun og familien bygget bedriften stein for stein. Du får ikke arbeidsnever og yrkesskader i hendene av å sitte med de i fanget. Beate er opptatt av det som er ekte. Akkurat som at lokalene her er det. Tømmerveggene er brede. Rommene er lave og mørke. Intime og koselige. Sånn var det i de gamle arbeiderboligene også. Du bodde trangt og du jobba hardt.

Derfor sitter det en ekthet i de gammelrosa tømmerveggene i rommet vi sitter i. Rosafargen minner faktisk litt om Beates hjemmelagede, franske makroner med bringebærcurd. ”Jeg er opptatt av det tradisjonelle med en vri”, sier Beate. Før hun stikker til oss et glass hjemmelaget plommesirup med aprikos og valnøtt.

image description
Back to top