Skip to Content

Kulturstien i Eidsfoss

Opplevelser i historisk sus

Tekst: Christine Rødal

Tar du beina fatt når du kommer til Eidsfoss kan du gå en tur langs Kulturstien. Den merkede stien, som er ca 2 km på små grusveier, vil ta deg med på en århundrelang reise. Du vil bevege deg mellom mange ulike epoker i jernverksamfunnet, fra den spede begynnelse på 1700-tallet og opp til de siste støpeovnene ble produsert på 1960-tallet.

skiltsentrum

Dette er noe av det du kan oppleve:

 

Masovnen (1697 – revet i 1880)

Masovnen var selve Jernverkets hjerte og lå nederst på Verksområdet. Dette er omtrent der den store parkeringsplassen foran Virefabrikken ligger. Masovnen var noe av det første som ble oppført på Verket i 1697. Den var på det høyeste 13-14 meter, men ble revet i 1880 da jernproduksjonen ved Verket ble lagt ned. Ovenfor fylkesveien lå tre store bygg til lagring av kullet som ble brukt i masovnen. Trekullet ble frakta fra blant annet Hof, Sande, Høyjord og Lardal.

Ruiner

På forhøyningen bak toalettet Pålsbu kan du se restene etter fundamentet av brua opp til masovnkransen. Brua ble brukt til å frakte kull og jernmalm til toppen av masovnen, kransen, der malmen ble sluppet ned i dypet for å smeltes om til jern.

Pålsbu (1993)

Offentlig toalett gitt i gave fra Eidsfos Verk.

Eidsfossen og Eidselva

Elva mellom Bergsvannet og Eikern var helt sentral i etableringen av Eidsfos Jernverk. Den hadde et fall på 17 meter og dette gav kraft til å drive vannhjulet som igjen kunne drive belger og slaghammer i smia. Langs elva kan du fortsatt se ruinene etter vannhjulet, et gammelt kvernbruk og en sag.

WP_20150830_15_40_15_Pro

Bråtagata

Bråtagata er navnet på stedet der de gamle arbeiderboligene ble bygd til arbeiderne i perioden 1700 – 1900. Først bare med en etasje, men ettersom det kom flere arbeidere og familiene vokste, ble det bygget to etasjer (1910-1912). Navnet Bråtagata kommer fra ordet «Bråta» som betyr fruktbar mark/jordlapp. Jorda ovenfor arbeiderboligene er nemlig svært fruktbar pga vannet som renner over fjellet og tar med seg ulike næringsstoffer

Vaskeriet (1936)

Før vaskeriet ble oppført foregikk vaskingen med bryggepanne under åpen himmel nede ved Eikern. Vaskeriet var et felles vaskeri for arbeiderne i Bråtagata. Det var innsatt tre bryggepanneovner og en skyllekum i betong.

I dag er Vaskeriet utsalgsted for kunsthåndverk.

Postkontoret (ca. 1700)

I Bråtagata 49 ligger Postkontormuseet. Postkontoret på Eidsfoss ble i 1984 flyttet fra Maren Nilsens uthus på Kleiva. I 1997 ble postkontoret nedlagt og ble da videreført som Postkontormuseum med interiør fra 1984.

Eidsfoss Landhandel (1868)

Butikken, Norges eldste landhandel i drift, ble startet i 1868 og lå da i postkontormuseets lokaler inntil det ble flyttet til dagens lokaler i 1888. Fram til 1960 var dette Verkets egen butikk. Her var det vanlig at arbeiderne kunne avskrive varer fra lønna. I 1960 tok Erland og Johan Nordseth over driften, og det er i dag Johans sønn Fred Nordseth, som bor i leiligheten over butikken. Lokalet har blitt både endret og utvidet etter oppføring.

butikken

Kølabånn

Kølabånn er navnet på hele området nedenfor fylkesveien fra dampbåten Stadshauptmand Schwartz og bort til og med småbåthavna. Selve ordet «kølabånn» er navnet på plassen der kølamilene lå. Man tror derimot at Kølabånn i denne betydningen er en avfallsplass og utslagsplass i vannet for utbrent kull og slaggstein (rester etter jernproduksjonen) fra masovnen.  Men her er ikke historikerne helt enige. Det kan alternativt være slik at det også her ble brent kull i perioder.

Dampkjelen (ca. 1900)

Dampkjelen til et av damplokomotivene på Tønsberg – Eidsfosbanen.

Vinsjen

Ble brukt til å hjelpe til å få båten Stadshauptmand Schwartz opp på slipp i 1995. Opphøyningen i terrenget der vinsjen står er det absolutte endepunktet for Tønsberg – Eidsfosbanen.

Idde (1995)

En kraftig rigg med 4 ståltanker à 22 000 liter som ble brukt til å heve Stadshauptmand Schwartz i 1995. I dag er den ombygd til badeflåte. Navnet har riggen etter trollet i Eikern, Idde, som gikk på bunnen av innsjøen og hjalp til med å dra tømmerflåtene i motvind opp til Vestfossen.

Småbåthavna og bryggeområdet (1995)

Anlagt i regi av Foreningen Eikerns Dampskipselskap og drevet av underavdelingen Eidsfoss Småbåtutvalg.

Skonnerten (ca. 1860)

Nede i elva, rett ved moloen, kan du se restene av bunnskroget til «Skonnerten». Dette var opprinnelig en 15 meter lang pram- og fraktebåt som gikk på Eikern fra ca. 1860 til 1901. Den ble blant annet brukt til å frakte rujern og koks fra Drammen via Vestfossen.

Da Tønsberg – Eidsfosbanen åpnet var det derimot lite brukt for den gamle fraktebåten. Den ble nå brukt til overnatting for utenbys sagbruksarbeidere der den lå til kai i elvemunningen. Mange brukte også å stå på dekk og fiske.

Dampskipet Stadshauptmand Schwartz (1903)

Etter 64 år på Eikerns bunn og tre mislykkede hevingsforsøk ble det gamle passasjerskipet hevet med stor brask og bram 28.oktober 1995. I dag ligger den som «et kulturminne på land» eiet av Foreningen Eikerns Dampskipselskap som jobber med restaureringen av skipet.

Stadshauptmand Schwartz ble montert på Kølabånn og fikk navnet etter daværende verkseiers Paul L. Schwartz sin far – Stadshauptmand Johan Jørgen Schwartz. Hovedaksjonærer i «Ekerns Dampskibsselskap» var Eidsfos Verk og Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted. Formålet var å drive passasjer- og frakttrafikk på Eikern. Dampbåten var registrert for 102 passasjerer, med to klasser og et mannskap på tre. Den gikk i rute, med flere stoppesteder, mellom Eidsfoss og Vestfossen fra 1903 til 1926 da selskapet gikk konkurs. Den staselige båten sank ved jernverkets brygge i 1931, etter å ha ligget fem år som skrapjern. I dag kan du se modell av skipet i den gule stua på Gamle Eidsfos Kro.

 

Skibergfjell

Vestfolds høyeste fjell, 632 moh, ligger rett bak den store åsen i vest.

Vaktbua (1941)

Her stod stemplingsuret til Verket og det fortelles at arbeidernes koner fikk utdelt arbeidernes lønninger annenhver fredag. Gjerdet rundt verksområdet ble satt opp under krigen, sannsynligvis for å hindre spionasje og uønsket adgang.

Smia (1991)

Oppført der det gamle mekaniske verkstedet til Verket, som brant i 1934, stod. Disponeres i dag av knivsmeden Knut Dahl.

generell_08

Verksområdet

Bygningene inne på verksområdet er  industribygg som er bygget før og etter andre verdenskrig. Mange av disse er verneverdige. Blant annet den to-etasjers, gule trebygningen som fungerte som Spisesal for arbeiderne (1945).

Blåskuret (1945) eller Blekkverket var delelager og den originale lager- og hylleinnredningen er fortsatt intakt.  Det gamle sykkelskuret til Verket står fortsatt bak «Smia» til Knut Dahl og benyttes som garasje av knivsmeden.

I dag er det ulike og småbedrifter som holder til på området. Blant annet de mekaniske verkstedene Markem og Botnetank.

Et av de flotte murbyggene, Pusseriet, brukes som atelier av skulptøren Harald Oredam.

Snekkerverkstedet (ca. 1880)

Det meste av materialer og deler til de ulike bygningene ble laget på Snekkerverkstedet. I tillegg ble det laget og reparert verktøy som ble brukt på Verket. I dag er det kunstgalleri og turistkontor, men det brukes også som konsertlokale. Mange av de gamle maskinene fra Snekkerverkstedet står fortsatt igjen som en del av kunstutstillingen.

Lageret (ca. 1890)

Et av de eldste lagerlokalene på området som i dag huser Eidsfoss Industrihistoriske Samlinger (EIS). Museet belyser framveksten av jernverksamfunnet og viser ulike produkter som er laget på Eidsfoss gjennom utstillingen «Glimt fra jernverksdrift og ovnsstøping på Eidsfoss». De har blant annet en stor samling gamle ovner. EIS er en del av Nord-Jarlsbergmuseene/Vestfoldmuseene.

Malerverkstedet (ca. 1900)

Malerverkstedet ble bygget opp av gamle materialer fra masovnen som ble revet i 1880-årene.

Kontoret (1940)

Denne hvite trebygningen med forseggjorte utskjæringer ved vinduene har vært både direktørkontor, verksmesterkontor, materialforvalterkontor og tegnesal. I kjelleren var stedets kommandosentral og luftvernsirene. I dag er det den lille bedriften Cordina A/S som holder til her.

Vanntårnet (1901)

I tilknytning til Kontoret står vanntårnet som forsynte damplokomotivene på jernbanen med vann.

 

Skovlehjulet (ca. 1855)

Skjelettet til et av skovlehjulene til dampbåten Ekern som gikk i trafikk på Eikern fra 1861 til 1914. Ekern var Norges eldste dampskip i 1901 og den fraktet fornemme gjester da Tønsberg – Eidsfosbanen ble åpnet i 1901. Den ble degradert til lekter i 1914 da Stadshauptmand Schwartz kom i trafikk på Eikern, og sank utenfor Hakavika ved Bånapina i 1918.

Ved siden av Skovlehjulet kan du se rester etter fundamentet til jernbaneverkstedet til Tønsberg – Eidsfosbanen.

Skulpturen «Til Elise»

Skulpturen «Til Elise» viser til Nord-Jarlsbergmuseenes utstilling om Elise Kristensen og hennes liv på Eidsfoss fra 1867 til 1957. Elise var formerenke på Eidsfos Verk med fire små barn. Utstillingen gir et innblikk i hennes livshistorie, aktuelle sosiale problemstillinger og kvinnens rolle på denne tida. Du finner den i tilknytning til Kroa. Les mer her.

Kraftstasjonen (1915)

Eidsfoss fikk sin første kraftstasjon i 1895, og den lå da som et dynamohus plassert i den siste Mølla på Smieløkka, nær Bettumverkstedet. Da Mølla brant i 1914 ble den nye kraftstasjonen med tunnel bygget fra Bergsvannet, og stod ferdig i 1915. Strømmen som ble produsert her ble i begynnelsen brukt til lys i Verkets verksteder og verkseierboligene. Kraftstasjonen er fortsatt i drift og leverer strøm til Skagerak Energi.

Den store scenen (1996)

Kalles også Festivalscenen eller Utescenen og brukes blant annet som hovedscene for den årlige Eidsfoss festivalen i juni. Les mer om Festivalen 2015 her.

Badet (1918)

Ble oppført som et hygienetiltak for arbeiderne, og de hygieniske forholdene ble betraktelig forbedret etter dette. Hadde egenpatenterte løsninger for fyrkjele og stod for sentraloppvarming av blant annet Kraftstasjonen. Kan dermed sies å ha vært en tidlig utgave av et varmegjenvinningsanlegg.

Badet huser i dag badstue og eget rom «for den gode samtale».

natt_badet_kraftstasjon

Verkstedstranda

Populær badestrand.

Klekkeriet (ca. 1900)

Gammelt oppdrettsanlegg for ørret, i drift til ca. 1975. Om høsten henta man gyteklar ørret i bekkene i Eidsfoss. På Klekkeriet ble egga blandet og klekket i store kar. På våren ble så yngelen frakta til det som kalles «Fiskedammane». Disse ligger ved Gastholtbekken i Vassbotn og er fortsatt intakte. Der vokste de inntil høsten og ble så satt ut i de ulike vannene i området. Klekkeriet stod opprinnelig på en husmannsplass i Hurta og ble flytta dit det står i dag i 1933, da det ble gitt som gave fra Eidsfos Verk til Eidsfoss Fisker og Jegerforening.

Hallen – Eidsfoss Hall (1909)

Oppført på initiativ fra og bekostet av Trine Schwartz og Paul Lassen Shwartz, som et forsamlingslokale for arbeiderne på Verket. Hallen var først og fremst et kulturlokale for å underholde og danne arbeiderne, og sekterisk eller politisk aktivitet var ikke lov. Derfor ble Varden – arbeiderforeningens eget forsamlingshus i Orevika – bygget i 1931.

Paviljongen i Lund (ca. 1955)

Den gamle utescenen der arbeiderne samlet seg for dans og moro utendørs. Her ble det arrangert ulike korps- og musikkstevner. Eidsfossdagen ble arrangert her første gang i 1958 og Sang- og Musikkensdag var en årlig begivenhet.

Pusserstallen (1900)

En av få bygninger som er igjen av Tønsberg – Eidsfoss Jernbanen som var i drift fra 1901 til 1938. Det var i hovedsak en industrijernbane, men den tok også med post og passasjerer. I Pusserstallen ble lokomotivene pusset og vedlikeholdt etter turen fra Tønsberg, der de gikk med en snittfart på 20 km/t. Utenfor kan du se fundamentet for dreieskiva til lokomotivene.

I dag er lokalet et populært konsert- og festlokale. Det har også vært flere vielser her. Pusserstallen er den eneste gjenværende bygningen fra det gamle stasjonsområdet på Eidsfoss. Selve stasjonsbygningen lå der Vannverket ligget i dag.

vannverket_01

Vannverket (2005)

Oppført i 2005 da Eikern ble vannkilde for Vestfold. Eies og driftes av EVIKS – Eikeren Vannverk Interkommunale Selskap. Utenfor står en skulptur og fontene laget av den Eidsfoss-baserte kunstneren Harald Oredam.

På Vannverkets område stod de siste restene etter Eidsfoss stasjon, som ble revet i 1961. Selve bygget er inspirert av dette og har delvis formen til jernbanevognene. Fortsatt står noe av perrongkanten igjen i forkant av vannverket.

Den «nye» skolen (1893)

Overtok da den gamle skolen på Hauane ble for liten. Skolen på Eidsfoss var i drift til 1958.

Eidsfoss Kirke (1904)

Ble bygget i perioden 1902-1904 av byggmester Andreas A. Kolstad. Arkitekt ar P.A.H. Sinding-Larsen. Det var verkseierne og arbeiderne selv som samlet inn penger til kirken, blant annet gjennom «kirkeskatt». I 1957 ble den gitt i gave fra Eidsfos Verk til Hof kommune.

eidsfoss_kirke_01

Hovedgårdens hage- og parkanlegg (ca. 1700)

Barokk- og renessansehagen ble sannsynligvis anlagt av Hausmann så tidlig som på 1700-tallet. Under verkseier Cappelen på 1800-tallet ble det også etablert en hage i engelsk stil. I hagen finnes blant annet russisk furu og mange andre edle og innførte tresorter. 4 av i alt 16 parterrer ble satt i stand på 1990-tallet. Til og med jernverkssymbolet er gjenskapt i grusgangene. Det viser det kjemiske symbolet for jern, men er også symbolet for guden mars og mannen. Hageanlegget sies å ha vært det østlandske motstykket til baroniet Rosendal i sin tid.

Eidsfos Hovedgård (ca. 1700)

Hovedgården ble trolig bygget som en liten bolig for fru Karen Toller og Casper Hermann Hausmann da de startet oppbyggingen av Eidsfos Jernverk i 1697. Det ble i begynnelsen kun brukt som sommerhus. Hovedbygningen, slik den fremstår i dag, ble sannsynligvis bygget i 1740-årene og andre etasje tilføyd i 1770-årene. Bygningene ble fredet som de eneste på Eidsfoss i 1922. I 1987 flyttet den siste verkseieren Hans Jørgen Schwartz ut, og i 1990 ble Eidsfos Hovedgård en stiftelse.

I dag tilbys det både servering og selskaper på Hovedgården. Det er i tillegg et populært lokale for kunstutstillinger.

Kavalerfløyen (ca. 1700)

Her bodde verkseiernes kavalerer – det vil si de mannlige gjestene, ofte militære.

Stall/uthus

På motsatt side av Kavalerfløyen finnes grunnmuren etter stallen som brant i 1910. Eidsfos Verk hadde på det meste 20-25 hester. Planen er å gjenoppbygge et hotell i samme stil som stallen, og tegningene ligger klare.

Vestalinnene

De to kvinnelige statuene ved inngangen til Hovedgården kalles Vestalinner. Navnet kommer fra romersk mytologi der de representerer hjemmets beskyttere. I utgangspunktet var Vestalinnene en del av en ovn. Sannsynligvis produsert på Bærums Verk. Noen tror de ble sendt hit som skrapjern til omsmelting, men senere tatt vare på.

hovedgården_02

Badehuset ved Bergsvannet (ca. 1930)

Ligger i enden av eikealleen på Hovedgården og ble kun brukt av verkseierne, de som bodde på Hovedgården og deres gjester. Gjenoppbygget i original stil i 2012.

Ishuset (ca. 1780) 

Bygget i gråstein og slaggstein. Ble brukt som fryseskap for Hovedgården. Isblokker ble hentet fra Bergsvannet på vinteren og kombinert med sagmugg var dette en fin måte å oppbevare mat og is gjennom sommeren.

Kontoret (1910)

Har to innganger: en til hvert kontor til de to verkseierne på byggetiden – Schwartz og Thon-Olsen. Det sies at kontoret var plassert slik at de to eierne hadde nøyaktig like mange skritt fra sin utgangsdør til kontoret. I dag er bygningen et motell som drives av A/S Eidsfos Verk.

Thon-villaen (1911)

Bygget i 1911 av direktør Stener Thon. Senere bebodd av flere i verkseierslekten Olsen-Thon.

thonvillaen_01

Lukehuset (1915)

Ligger rett ved Thon-villaen. En del av kraftstasjonen. Lite murhus som inneholder luka som stenger for vanninntaket fra Bergsvannet til tunnelhullet. Kjent for å være en god fiskeplass.

Pynten/Kølskrivergården/Skysstasjonen (ca. 1700)

Dette huset har hatt mange funksjoner gjennom historien. Blant annet bolig for Kølskriveren på Verket som registrerte leveransene fra kølkjørerne. Det var også gjestgiveri for å gi kølkjørerne hvile og mat. Den første verksskolen lå sannsynligvis her fra ca. 1750. På 1980-tallet ble huset brukt som ungdomsklubb. I dag er det privateid bolighus.

Den gamle skolen på Hauane (1843)

Drevet av Verket fram til kommunen overtok driften i 1875. Den første verksskolen kom allerede i 1750, og lå sannsynligvis på Pynten. Fra 1750 var det pålagt jernverkene at dersom det var mer enn 30 unger ved et jernverk måtte de ha egen skole og lærer. Har også vært bibliotekfilial fram til 2005. I dag er den en del av Jernverket Eidsfoss (Vestfoldmuseenes virksomhet), og huser både skolemuseum og utstillingen om Rakel Seweriin. Les mer om Rakel her.

dengamleskolen_01

Hauane (ca. 1700 – 1900)

Arbeiderboligene på Haugane, anlagt i tun. Ble restaurert og solgt som private bolighus på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet.

Bekken (ca. 1750 – 1800)

 

Bygningen besto opprinnelig av 3 tømrede og laftede hus og ble i gamle dager brukt for utlevering av «victualies» (mat/kost) til arbeiderne som en del av lønnen. I slutten av 1870-årene ble den forvalterbolig for daværende forvalter Christian Olsen Thon som senere ble verkseier og direktør for A/S Eidsfos Verk. Bygningen ble rustet opp i 1870-årene og revet i 1965. Den ble gjenoppbygget som privat bolig i original stil og sto ferdig i 2005.

Gata (ca. 1700 – 1900)

Ett av tre arbeidermiljøer i Eidsfoss. Husene ligger på rekke med gate langsetter (derav navnet). Ble restaurert og solgt som private bolighus på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet.

Gatalanda

Populær badestrand. Også kalt «Bakerstulanda» da det tidligere lå et lite bakeri ved den store bjørka.

Slottet (ca. 1770)

Har vært både bakeri, vaskeri og bolighus. Huset er bygget av gråstein og slaggstein, pusset og hvitkalket. Navnet kommer av den hvite fargen, i kontrast til de røde arbeiderboligene. I dag er det galleri.

slottet_01

Gamle Eidsfoss Torv (ca. 1750)

Plassen på baksiden av Slottet var det gamle torvet på Eidsfoss. I 1909 startet det første 1.mai-toget herfra.

Grøtterudvillaen (1923)

Ble bygget som funksjonærbolig for Olaus Grøterud som kom til verket i 1890. Han ble ansatt som bokholder, og ble seinere kontorsjef, sluttet i 1952. Da Per Ove Kultorp overtok som formann i 1954 og flyttet inn i villaen, ble den for en periode kalt Kultorpvillaen.

Bettumverkstedet (ca. 1780)

En av de eldste opprinnelige bygningene fra jernverkstida. Ble oppført som kleinsmie – det vil si en smie for mindre arbeider, ofte av mer kunstnerisk art. Det ble også laget ulike redskap som skulle brukes i støperiet, smia og malmproduksjonen på resten av Verket. Senere brukt som modellverksted for ovnsplater. Bettumverkstedet er i dag keramikkverksted og kunstutsalg.

 

Stabburet til Bekken (ca. 1800)

Stabburet stod opprinnelig bak sidebygningen ved gården Bekken, men ble flyttet hit i 2001. Det sies at det ble brukt som fengsel og at mestertyven Gjest Baardsen skal ha sittet her en kort periode. I dag er det brukthandel.

Synken (ca. 1915)

Synken er et hus med samme vannivå innvendig som Bergsvannet. Herfra går det en tunnel på 400 meter under Hovedgårdens tilbygg og til lukehuset ved Bergsvannet. Tunnelen er håndgravet og tok mer enn 3 år å grave ut. Innvendig er det en rist, som hindrer søppel og annet å komme inn i Kraftstasjonens turbin.

Virefabrikken – Eidsfos Verk A/S kontorlokaler (1951)

Her foregår kontorvirksomheten og Eidsfos Verks A/S daglige drift. Bildet viser lagerhallen i bakkant av kontorbygget.

virefabrikken_01

image description
Back to top